kjedsomhet

Det tok meg mange år å forstå at det å kjede seg faktisk kunne være en god ting. At det ikke er et tegn på tomhet, men på rom. Et pusterom. En åpning.

Noen ganger kjenner jeg det komme snikende. En uro i kroppen. Ikke fordi jeg er stresset, men fordi det plutselig ikke er noe jeg “må” gjøre. Ingen planer, ingen lister, ingen samtaler. Og vet du hva jeg tenker da?

“Så fint. Nå kjeder jeg meg litt.”

🌛 Og det betyr at jeg har rom til å være. Til å lytte. Til å skape.

Kanskje du kjenner deg igje…